Plandent er en privat virksomhet innenfor tannhelse. Ledelsen er drevet av ambisjonen om at deres arbeid bidrar til et meningsfullt liv, og dere kultur er drevet av et ’overdrevent kundefokus’, vilje til å lære, og mot til å feile. Dette er verdier som de ikke bare snakker om; men som praktiseres helt ut i hjørnene.
Plandent ønsket et tydeligere svar på hvorfor de egentlig eksisterer. En mening som strekker utover det å tjene penger, men som en bidragsyter til mening for fellesskapet og den enkelte medarbeider. Et felles formål som organisasjonen kan samles om, og som kan guide når vanskelige beslutninger skal tas.
Innledningsvis ble deltagerne bedt om at skrive noveller om endringene de så for seg i Plandent i en umiddelbar fremtid. Og resultatet var rørende fortellinger om medarbeidernes opplevelser i en pandemitid, og et ønske om å være til stede for deres kunder i en tid hvor mye ellers stengte ned.
Novellene tydeliggjorde medarbeidernes opplevelser og følelser i deres arbeid. Og fortellingene ble senere definerende for utarbeidelsen av en mening, hvor man på et internat drøftet hvorfor Plandent er satt i verden, og hvem som egentlig er kunden.
Deltagerne ble også presentert for idéen om at utvikling i arbeidslivet ikke kun handler om tilfredshet. Tilfredshet er godt, men innsikt er enda bedre. Man må derfor fremme en innsikt i de utfordrende tingene, slik som egne forutsetninger, utfordringer og personlige karakteristikker – det man i konseptet Immunitet mod Forandring (IMF), kaller for bakhender.
På internatet jobbet deltagerne med deres egne utviklingsområder og bakhender, og prosessen åpnet opp for samtaler man aldri før hadde hatt i organisasjonen. Samtidig ble disse samtalene avgørende for strategiarbeidet, hvor deltagerne med utgangspunkt i nøkkelord fra deres nye mening, drøftet de organisatoriske enhetenes bakhender. Det førte til helt konkrete justeringer av strategien.
