Har du skrevet deg selv inn i din organisasjons strategi?

På avdelingen for Hjerne- og Nervesykdommer på Herlev og Gentofte sykehus hjelper man pasienter med hjerne- og nervesykdommer hver dag.

På høsten 2021 sto avdelingen med mange ny-rekrutterte leger og flere utskiftninger på blant avdelingssykepleiere. Avdelingen bestod derfor av en blanding av erfarne og nye ledere, og stod samtidig overfor å skulle formulere avdelingens ambisjon som utgangspunkt for årsavtalen mellom hovedstyret og avdelingen.

Innen dette arbeidet kunne påbegynnes, var det et behov for å i ledelsesgruppen for at artikulere det å være nye sammen – og å anerkjenne at det det vante var blitt forandret. På samme måte var man enige om at det var områder hvor man med fordel kunne profitere på å bli mer samkjørte; ved å bli kjent med hverandres ulikheter og kompetanser, og å skape et syn på at avdelingen er én samlet enhet.

Man manglet en felles ambisjon som kunne skape en felles retning for arbeidet – særlig når man bruker det meste av arbeidsdagen på å kurere pasienter og slukke ildebrande.

Når organisasjoner jobber med å formulere en ny strategi, er det høye ambisjoner for hva strategien skal kunne være. Dessverre blir mange nye strategier presentert av ledelsen på en Power Point-slide og en felles-mail. Problemet er at det blir en distansert fortelling om hva organisasjonen vil sammen. Dermed får man ikke engasjert eller mobilisert organisasjonens medlemmer; som skal ”leve” strategien. 

På avdelingen brukte vi en narrativ tilgang som en metode for å bearbeide den felles ambisjonen. Her skulle lederne skrive en tale, som om befant seg fem år frem i tiden, og skulle holde en presentasjon av hva avdelingen hadde oppnådd.

Noen mennesker er fødte talere. Men mange av oss ville hatt bruk for tid til å reflektere over innhold og levering av en slik tale. Særlig fordi det er sårbart å skrive seg selv inn i en organisasjons ambisjon – for hva hvis ens egne ambisjoner ikke resonnerer med den felles ambisjon? Hva hvis de andre ikke forstår eller begriper det som er så viktig for mig?

Dagen kom hvor talene skulle holdes. Det ble en svært fin seanse, hvor lederne oppmuntret og støttet hverandre underveis. Noen ble til og med rørt over deres kollegaers gode ambisjoner på avdelingens vegne. Andre ble overrasket over hvor enige de var omkring de store linjene. Det gav dem økt mot og lyst til dette felles prosjektet. 

Den narrative metoden – her i form av taler – er en måte å skape et forankringspunkt hos lytterne, fordi man taler ut fra seg selv. Det å skrive seg selv inn i strategien, og å holde en tale for hverandre, gjør det å arbeide med strategi høytidelig, og det sikrer et engasjement og en forpliktelse, som ikke oppstår i et klassisk ledelsesmøte-format.

På avdelingen for Hjerne- og Nervesykdommer på Herlev og Gentofte Sykehus, opplever man at talene har fått deres eget liv. Det refereres jevnlig til talene, som på den måten forplikter ledergruppen til deres felles ambisjon. Dette fundamenterte og understøttet arbeidet med årsavtalen i fellesskap, og gjorde at ledelsen kunne gå videre med å planlegge hvordan de skulle handle på strategien.

Det videre arbeidet omhandlet å bli langt mer konkrete på avdelingens felles retninger, og hva som skal til for å realisere disse. Dette arbeidet krever prioriteringer, men deres taler har samlet sett gitt et felles mål; som alle kan ta sikte mot når det skal prioriteres.

Videre arbeid

Vårt samarbeide med avdelingen fortsetter videre. Vi skal arbeide med effektive møter samt styrke blikket for forskjellighetene i gruppen, og hvordan den kan brukes i spill. Målet er ikke at alle blir perfekte, men derimot å bruke hverandre for å nå deres felles mål, og å hjelpe hverandre der hvor den enkelte opplever utfordringer.