Vi vil trenge flere og flere endringer i fremtiden. Klimakrise, digitalisering og «ville problemer» i samfunnet krever samfunnsomstilling. Men hvordan utvikler vi organisasjonene våre inn i fremtiden? Hvordan bør vi strategisk jobbe med fremtiden?
I denne artikkelen vil vi argumentere for at vi kan hjelpe vår strategiske utvikling på vei gjennom bruk av fremtidsscenarier. Men at vi skal se fremtidsscenarier som noe annet enn resultatet av strategisk planlegging og analytisk prognose. Vi må se flere fremtidsscenarier som en måte å åpne strategiske dialoger om fremtiden på - på en slik måte at vi kan koordinere vår felles bevegelse inn i fremtiden.
Analytisk prognose er ikke lett – kanskje umulig
Arbeidet med strategiske fremtidsscenarier begynte virkelig å ta form på 1960-tallet. Her var troen på strategisk planlegging og ledelse stor. At man kunne spå fremtiden og styre organisasjonen inn i ønsket fremtid gjennom langsiktige strategiske planer. Et scenario ble derfor skapt gjennom en «prognose» inn i fremtiden. På mange måter en sympatisk måte å jobbe på. Men dessverre også en forenklet måte å jobbe strategisk på i forhold til samfunnet vi er en del av i dag.
Det har vist seg at endringene som til sammen skaper fremtiden er for komplekse til å fange opp. Det er for mange uforutsigbare endringer som endrer forutsetningene for måten vårt samfunn og organisasjoner fungerer på. For eksempel korona-pandemien. Det er en "game changer" som ikke kunne forutses, og som ville ødelegge alle lagte strategiplaner.
Konklusjonen fra en stor mengde strategisk forskning er derfor at fremtidsscenarier laget gjennom analytiske prognoser ikke er hensiktsmessige. Fremtiden kan ikke bestemmes på denne analytiske måten.
Scenarier som et dialogverktøy
Så selv om vi kanskje ikke bruker scenarier for å bestemme fremtidens konkrete utforming, kan vi godt bruke scenarier for å begynne å snakke om fremtiden på en måte som vi bevisst kommer vekk fra hverdagen og nåtiden. Ved å sette opp radikale scenarier – gjerne med en tidshorisont der det er ca 30 år frem i tid – tvinger vi oss selv til å endre perspektiv.
Sammen kan vi begynne å diskutere hva vi tenker om ett eller flere scenarier og hva vi tror det vil bety for fremtiden vår. Sammen kan vi bruke scenarier som ligger ca 30 år frem i tid, for å starte en felles dialog om hvordan vi tror fremtiden vil være om 10 år. Ikke fordi vi tror at vi konkret kan bestemme fremtidens utforming om 10 år, men fordi denne typen felles dialog om fremtiden skaper et viktig grunnlag for å forstå oss selv og vår utvikling.
